
Det var så utrolig koselig. Jeg syns det er så fantastisk at alle er i ulik alder. Det er virkelig visdom der. Så var jeg fremme å snakket. Jeg spurte om bønn til familien og spesielt pappa.
Jeg ble så godt tatt imot. Jeg føler jo jeg har forandret meg en del de siste månedene. At jeg tar mer vare på meg selv og slikt. Kanskje pynter meg litt ekstra. Men jeg ble veldig godt mottatt.
Jeg gleder meg allerede til neste søndag da forstanderparet skal snakke om turen de har hatt i Fillipinene.
Vi snakkes plutselig.
























