Alle har falt noen ganger. Når de går sine første steg, er på trehjulsykkel, første gang på ski, men også når man har lært å sykle og stått på ski. Man ser profesjonelle på tv som faller både på sykkel, ski og til og med de som løper. De faller og reiser seg opp igjen. Men vi, vi blir faktisk flaue når vi faller. Selv hvor mye de har trent. De våknet kl 04 for å trene, og trener profesjonelt. De burde vel ikke falle vel? Joda de gjør det.
Fortsatt tenker vi at vi faller i livet hele tiden. Er det noe rart da? Kan ikke være profesjonell på alt vel, og når de faller er det vel ikke så farlig? Forskjellen på mange som faller på sykkel, når de løper og til og med folk som går vanlig er at mange gir opp. «Jeg falt så da vil jeg ikke dette mer». Tenk om alle skulle gi opp. Tenk om vi skulle si et stort «nei» til alt vi ikke får til. Samfunnet er perfeksjon. De som har barn sier til barna sine at de skal reise seg opp og prøve igjen for alle faller i blant. Men noen ganger så skjer ikke det med de. De gir opp fordi de har gjort det så mange ganger. Hvis man skal bli god til noe så må vi prøve hele tiden, og tenk selv profesjonelle faller! Men de reiser seg faktisk opp selv om de er på tv!

Husk at livet kan være på samme måte. Vi alle faller men vi må reise oss opp igjen. For det går virkelig ikke slik samfunnet er nå tenker da jeg.

Og falle gjør vondt!! Vi bør hjelpe hverandre og det er så viktig at vi forstår hvor viktige hverandre og oss selv er! Og faktisk har medmenneskelighet til hverandre.

Derfor selv om jeg faller. Selv om ting ikke alltid går bra. Er ikke jorden et sted der alle mennesker kan falle, men vi kan jo som oftest reise oss opp igjen? Jo så jeg gjør ting jeg ikke mestrer om jeg er 2 år, 15 år, 24 år, 25 år eller om jeg er 110 år! Ikke la livet vinne her nå. Kjemp videre for det du liker og elsker! Motgang gjør deg faktisk sterkere selv om det er sykt frustrerende. Du er ikke alene. Og jeg ønsker virkelig å klappe og heie frem de som har strevd etter å få et resultat spesielt hvis de har kjempet for det! For de fortjener det virkelig!! Alle fortjener det men det kan også se ut som noen går gjennom livet uten å falle fordi de skjuler det. Alle bør heies på! Men husk det er ikke farlig å vise at du faller! Du er ønsket, elsket av mange og vi trenger virkelig deg!


Jeg har hørt at du er flink til å pusle puslespill
Jeg hører du prøver å bli kjent med meg og sette sammen brikkene for å se hele bildet av meg
Du har kommet langt på vei
Og det har hjulpet også meg
Jeg ønsker at du skal klare å se hele meg
Men jeg er redd for at du gir opp
For noen av brikkene er sparket bort av andre
Jeg vet selv ikke hvor de er
Og jeg er redd for at du skylder på meg og beskylder meg for at jeg har rotet de bort
Når det egentlig var andre som har revet de bort og kastet de i havet eller utfor stupet
Men kanskje er de der fremdeles?
Kanskje ikke alt er ødelagt?
Kanskje finner du de lettere enn meg
Kanskje er det noe unaturlig som har ført de nærmere?
Eller kanskje noe naturlig som vinden
Kanskje er de nærmere enn jeg tror, og kanskje vinden har ført de til meg og til deg for at du skal finne de
Kanskje verden ikke bare er imot?
Jeg har samlet alle flere ganger
Men de ble bare sparket rundt igjen av andre mennesker
Det er ikke så lett å stole på alle, er det vel?
Kanskje de ikke er så langt unna likevel nå
Jeg vet ikke hvor de er lagt
Kanskje jeg har klart å bygd meg opp igjen
Men når du ser etter den siste brikken hvis du kommer så langt
Har jeg også sagt at jeg forstår at du ikke orker å lete
Du har allerede gjort mye bra og letet mye
Jeg har selv gitt opp
Og selv mistet kraften til å se og forstå hvem hele meg er
Men hvis du finner alle brikkene
Vær så snill ikke kast de rundt igjen
For det har skjedd før
Og det takler jeg ikke lenger
Tusen takk for at du bygde det opp
Men vær så snill la brikkene ligge og heller dra selv
For det gjør mer og mer vondt og tro at jeg vet hvem jeg er og stole på mennesker men deretter dolker de meg i ryggen
For andre prøver å finne ut hvem jeg er
Kanskje de vet det mer enn meg?
Men selv vet jeg ikke hvem jeg er lenger
Og det skulle jeg ønske at flere visste♥️
Skrevet av Kristiane Særsland