Jeg fikk virkelig en tanke «Du kan ikke være der for alle, for det er det jeg som skal være». Det var utrolig vondt, men også trygt å høre. Jeg tenkte, hvorfor i all verden kan ikke jeg være der for alle? «Jo fordi menneske kan bli rammet av så utrolig mye. Du vet ikke hva mennesker opplever akkurat nå». Jeg er kristen, og har vært kristen fra jeg var liten. Men denne bloggen skulle ikke være slik, denne bloggen skulle være for alle sammen. Alle religionene, og ikke et sted til å snakke om hva Gud har gjort for meg. Hvis det er en ting jeg har lært er at alle ord kan bli vridd på og forvrengt. Absolutt alle ord kan tolkes på utrolige ulike måter. Jeg vil ikke tvinge deg på en tro, for det er virkelig helt ditt og mitt valg hva vi skal tro. Jeg liker egentlig å snakke mest om troen hvis noen spør meg. Men noen ganger har jeg tenkt på de som faktisk må leve helt alene og bare stole på Gud hvis de skal stole på han. Altså ingen mennesker eller noe annet. Bare Gud som de ikke kan se. Jeg har opplevd tvil jeg også, og tenkte at dette kommer jeg ikke så langt med. Men kristen tro handler ikke om å lese i bibelen, det handler ikke om å synge høyest, eller skrike ut mest om man er kristen. Det handler om å tro i hjerte sitt. Jeg er slik at jeg tror mennesker er her på jorden for vi trenger hverandre. Vi trenger å se hverandre, vi trenger at vi alle bryr oss om hverandre. Vi trenger å føle oss betydningsfulle. Du er betydningsfull. Det er mange som elsker deg, du er betydningsfull her på jorden. Hvis du virkelig ikke har oppdaget det enda lover jeg at du opplever det snart. Du kommer virkelig til å få det bedre. Uansett hvordan livssituasjon du er i. Jeg er her for deg. Jeg bryr meg om akkurat deg. Hvis det er noen som virkelig ikke føler seg verdifull for at dere ikke får hjelp hele tiden, er det fullstendig motsatt. De bryr seg virkelig om deg! Jeg lover!

Jeg fikk veldig en følelse at jeg virkelig kan være der for dere. På bloggen. Men jeg kan ikke se alle situasjonene. Det kan ingen. Tenk så mange mennesker i verden som finnes. Noen har det veldig bra, noen helt motsatt. Vi må bare være der for hverandre uansett hvilken situasjon mennesker er i. For akkurat du er viktig. Ingen stemme er viktigere enn din, for alle er betydningsfulle. Alle stemmer er viktige. Vi sitter med ulike erfaringer og ulike bakgrunner. Vi sitter med ulike tolkninger av dette jeg har skrevet nå. Noen vil aldri lese denne bloggen igjen, men andre har lyst til å lese videre. Beklager at jeg ikke har vært der i det siste, men jeg har virkelig tenkt mye på dere. Det betyr ikke at dere er mindre viktig, absolutt ikke. Jeg har bare trengt ord for å virkelig forklare at du er betydningsfull. For du fortjener kun de beste ordene! Tusen takk at du er du! 

Smartphone, Å Ta, Bilde, Bylandskap

https://www.youtube.com/watch?v=yvppbNfmI-M

Jeg håper du har hatt en helt fantastisk dag i dag, og fortsatt får en utrolig fin dag. Jeg håper du koser deg utrolig mye. At du virkelig gjør noe som er fantastisk for akkurat deg, og kanskje de rundt deg. For akkurat du betyr utrolig mye. Du er fantastisk og nydelig! Det finnes bare en av deg. Tenk på det. Selv om du er tvilling eller lik en søster eller bror, er dere forskjellige. Tenk hvor fantastisk et menneske er. Det er ikke alltid lett å finne ut hva å gjøre, hvordan få dagen bra. Men å høre på musikk, se på tv, jobb eller skole, men også gå en tur, være ute, se seg rundt i naturen kan være helt fantastisk. Tenk at vi er en del av verden. Det er fantastisk å tenke på. 

Se deg rundt og tenk at du faktisk er en del av denne verden. At din stemme betyr noe. Jeg er glad for at du er akkurat her på jorden. For det er fantastisk at vi er sammen på denne jorden, alle sammen. Tenk hvor mange fantastiske mennesker samlet, med ulike talenter. Jeg er utrolig takknemlig for akkurat deg! Ha en fin dag videre, det fortjener du virkelig! 

Når jeg var liten elsket jeg stjerneskudd. Jeg elsket det for det fikk meg virkelig til å se håp i verden. Det fikk meg til å føle meg verdifull. Som et lys. En som kunne hjelpe andre mennesker. En som kler seg i de klærne jeg trengte, og kanskje et ekstra plagg dersom jeg møtte på en til som ikke hadde noen plagg. Noen som ikke hadde vært så heldige som meg. Men alt kan skje i denne verden. Men jeg vil hjelpe andre. Livet er ikke lett, det er det ikke. Men det handler egentlig ikke om hvem jeg er, det handler mer om at jeg har vært heldig og vokst opp slik jeg har vokst opp. I et trygt land. Men ikke alle har det trygt i dette landet. Det må vi bare forstå. Mobbing, stjeling, overgrep, voldtekt, tårer og fattigdom. Men det er kanskje de som virkelig forstår mye av hvordan verden er også. Hvor urettferdig det kan være. Jeg har sett så mange som kjemper for sine og andre sine rettigheter. Jeg syns det er fantastisk å se! Mennesker som er syke eller skadd. Mennesker som aldri får tilbake livet sitt. Det er de jeg virkelig vil hjelpe, for de har hjulpet meg. Med deres smil og det at de ikke gir opp. Selv om noen har gitt opp er de fortsatt forbilder. For de kjempet helt til siste pust. Men ikke gi opp nå, dere som ikke har det så lett. For jeg syns dere virkelig er så sterke. Og det er vi også som ikke har opplevd det, men forstå meg rett! Det er mange som klarer seg veldig fint, og noen har litt mer vanskeligheter. Uansett bakgrunn. Det skjønner jeg begge deler. Perioder er uansett ulike og om vi legger mobbing bak oss kan det dukke opp senere i livet. Ikke nødvendigvis, men det kan påvirke mer enn vi tror. Jeg vil bare si at dere er så sterke hele gjengen. Og det kan være så mange grunner til at mennesker kan få en dårlig dag. Det er på langt nær ikke noe å ønske. Kanskje noen har mistet mor eller far. Søster eller bror. Kanskje noen ikke har venner. Jeg bare forstår ikke at medmennesker ikke bryr seg. For vet du hva? Det hjelper ikke alltid å rope etter venner heller. Noen ganger må faktisk andre mennesker som har det lettere, se et menneske. Ja det kan være krevende. Men de har ikke valgt livet. Kanskje du kan forandre hele dagen deres, bare ved å gi et smil. Vet du hvor mye du betyr for mennesker? 

Husk at akkurat du som leser dette er nydelig, fantastisk, kul, morsom og virkelig verdifull! Jeg bryr meg om deg! En ting er sikkert at du er sterk! Du er helt unik! Å du har en styrke som ingen andre har. Du er deg! 

Mitt stjerneskudd. Jeg fikk deg av noen som var på besøk hos meg i år, for vi hadde glemt å kjøpe deg inn. Men det var også håp i år. Også håp i 2020. Og jeg er glad at du var den første som lyste opp 2020. For da skjønner jeg at det virkelig er håp også i år. Tusen takk. 

Nyttårsaften, Sparkler, Sylvester

På fredag plukket jeg en hvitveis som allerede var død. Jeg syns det var så rart. Det var første turen ute på lang tid for min del. Det regnet. Jeg ville bare være litt for meg selv. Bare gå en liten tur. Jeg satt meg litt i skogen. Jeg fikk en tanke om at det kunne være noen som var bak meg, men slo den tanken veldig fort bort. Jeg så på tingene rundt meg. Det var så fantastisk. Å se regn dryppe ned på gresset, på bladene, på steinene. Rense alt. Jeg syns det var så sterkt. Det at jorden på en måte blir renset. Alle er inne i husene sine. Jeg følte meg så trygg der jeg satt i skogen. Jeg er trygg overalt, men jeg bare følte at det var godt å komme meg litt ut. Jeg var helt uten mobil på den tiden. Jeg skulle bare være ute litt. For å egentlig få meg litt luft. Bare for å få tankene tilbake på hvilken fin jord vi egentlig har. Jeg gikk tilbake og hentet mobiltelefonen min. Det var kveld, og det kunne være risikabelt å ikke ha mobilen min med hvis det skulle skje noe. Jeg gikk hjem, og fant mobiltelefonen min som hadde ladet. Jeg tok deretter og gikk dit jeg satt i skogen. Begynte å kjenne på bladene. Brekke kvisten. Kjenne at jeg virkelig levde. Noen ganger må vi bare gå en liten tur ut. For å forstå livet. Men noe av det jeg tenker på er at jeg har hørt en del som ikke kommer tilbake til hjemmet sitt. Jeg tenker at det må være forferdelig. Når jeg kom hjem ble jeg møtt med en klem og glede. Fra både mamma, pappa og hundene mine. Det er ikke alle som blir møtt på slike måter. 

Derfor må vi være der for hverandre. Vi må vise at vi bryr oss. Og jeg bryr meg virkelig om deg. Jeg tok med en hvitveis til mamma. Den var død, men det er mange følelser som virkelig kan gi meg følelse av å være død. At mennesker blir ikke blir tatt vare på, at mennesker har det vondt, at mennesker ikke får i seg mat. Ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke kan. Dette var en tur, men jeg fikk så tanke på dere som har det vanskelig. Selv om jeg er voksen trenger jeg en klem. Jeg trenger at noen bryr seg. Og det tror jeg vi mennesker må forstå at vi trenger hverandre mer enn vi tror. For uten deg, uten deg. Er livet mørkt. Livet er mørkt for noen. Vi trenger deg. Jeg trenger deg. Og husk du er verdifull! 
 

PS: Mamma syns hvitveisen var nydelig. For henne var den ikke død. For henne betydde det bare at hun hadde meg hjemme igjen, og at jeg hadde hatt det bra! Og det var noe av det nydeligste hun hadde fått av en blomst. Noen ganger spiller det ikke noe rolle hvordan det ser ut, men hvem som er der! Og det er jo oss! 

Tenk på drømmedagen. Hvordan er din drømmedag egentlig? Kanskje drømmedagen din er at noen skal bli friske, at noen skal slutte å mobbe, eller kanskje å klare å dra på en konsert. Drømmedag kan være så ulike i så ulike perioder. Noen ganger kan min drømmedag være å gjøre en bra ting for meg selv når jeg har hatt en veldig dårlig dag. I går hadde jeg en dårlig dag, og var veldig sliten. Men jeg avsluttet dagen med frisbeegolf. Det var egentlig helt fantastisk. Noen ganger kan en bra dag være å beseire en veldig dårlig situasjon med en god ting slik at jeg føler at dagen er verdt noe. Plutselig ser jeg hvor mye jeg egentlig har mestret. En annen dag kan en bra dag eller drømmedag være å dra til trampolinepark, dra på ferie, eller at ingenting skal gå feil. Men vi alle forstår at det ikke er en dag som ikke kan gå uten feil. Det er det faktisk ikke. Det er alltid utfordringer på dager. Enten små utfordringer eller store. Jeg har som tenåring ønsket en drømmedag. Virkelig der ingenting, ingenting ikke ble feil. For i ungdomstiden er jo kroppen i litt ubalanse. Det kan fort være vanskelig å være ungdom. Det er ting i verden vi opplever når vi er ungdom som virkelig blir kaos. Vi forstår at livet ikke blir som planlagt. Vi må finne ut hvem vi er, men likevel passe inn i strømmen. Det kan være rykter som går, og dårlig kommentarer som spres. Vi bør ha de beste klærne, og det fineste huset. Vi bør være like mye med venner, men fortsatt få toppkarakterer. Det er ofte press på å være flink på skolen med matte, norsk og engelsk, og selvfølgelig gym. Alt skal vi mestre. Men sannheten er at vi ikke klarer det. Det er helt greit å ikke klare alt. 
Det kan være utfordrende med press for ingen er perfekte, men når jeg ser tilbake på den tiden var den gull verdt. Det var en periode hvor jeg faktisk fikk utvikle meg, der jeg satt venner og familie i fokus, at jeg virkelig fikk oppleve ting. Alt fra å gå en liten tur til og dra til Tusenfryd med klassen. Det er faktisk så mange dager som kan bli bra. Vi bør ikke ha de høyeste forventningene til dagene. Å ikke høyeste forventningene til oss selv. Det er greit å ikke mestre alt. Det kan være en drømmedag å klare en dag også. Det var det for meg i går. Og det er kanskje dager med utfordringer vi forstår hvor sterke vi egentlig er. 

Du er verdifull, fantastisk og nydelig. Husk det. Dette var et innlegg som kanskje var litt mer oppe enn de andre innleggene. Det var kanskje litt mer humør i dette. Men jeg bryr meg om deg. Det er ikke alltid lett å finne dager som er bra. Det er ikke alle dager som er det. Noen dager og i noen perioder føles det ut som alt er feil. Det er først når ting går bedre at du ser hvor sterk du var og er. Du er virkelig verdifull. Sett deg små mål. Jeg er her for deg. Det er ikke alltid jeg mestrer ting, og får bra dager som jeg håpet. Men de kommer. Jeg må bare bite tennene sammen og prøve mitt beste. Om det er å sitte i sofaen, besøke en venn eller spille frisbeegolf kan det bli fine opplevelser. Jeg er her for deg. Husk at du er en nydelig person igjen! Jeg kan ikke si det nok. Du er sterk og bra! Vi klarer oss ikke uten deg! Vi trenger akkurat deg!

Jeg må alltid møte dagen med en brøleselfie. Jeg skal klare denne dagen også, og jeg skal mestre utfordringer jeg møter på. Du er fantastisk og husk du er verdifull! 

 

 

 

Det er så mange ganger jeg har tenkt på setningen. Det forklarer enten en fysisk situasjon eller en psykisk situasjon, skade eller annet. Jeg svømmer, men jeg holder på å drukne. Det er virkelig en sterk setning. Noen personer svømmer kort, og blir reddet tidligere enn andre. Får hjelp. Andre må kjempe gjennom systemene. Vi har et veldig fint system i Norge, ikke misforstå meg, men det er mange som ikke får den hjelpen de trenger. Noen personer kan svømme langt, og blir helt utslitt. Kanskje ikke en livbåt kommer med en gang. Så blir de slitne, men de svømmer. De gir aldri opp! Slik er det også på land. Mange mennesker svømmer for langt før de får hjelp. De kjemper, og kjemper. Kanskje de har prøvd å få hjelp, kanskje de ikke vet hvor og hva de trenger hjelp med. Det er så mange ulike situasjoner. Kanskje de svømmer gjennom systemene, men aldri får hjelp. Kanskje de ikke vet hvor de skal få hjelp. Det er viktig å tenke på at jeg kjemper for deg. Jeg bryr meg om deg, og bryr meg om hvis du ikke får hjelpen du egentlig bør få. Jeg bryr meg. 

Det som er viktig er å ikke bare vente, men prøve å gjøre noe i mellomtiden slik som jeg skrev i sist innlegg. Men det er ikke alltid vi kan stå opp for oss selv. For hvis vi har svømt veldig langt, kan det hende vi trenger at noen bærer oss i en periode. Kanskje vi er utslitte. Da er det viktig å prøve å minne hverandre på verdien vår på en eller annen måte. Gjøre noe vi syns er morsomt. For min del liker jeg å ta videoer, prøve å komme på morsomme ideer venner kan gjøre sammen, for jeg klarer det ikke alltid for meg selv. Noen ganger kan det være mye enklere å komme på ideer for at andre mennesker skal ha det bra enn for seg selv. Syns jeg. For da gjør jeg noe for andre mennesker. Så hvis du syns det samme så send en melding til en du vet, en som kanskje kunne trengt en oppmuntring, hør på litt musikk, lær deg en dans. Enten om det er sittende eller stående. Dersom det er for slitsomt tenk deg at du danser, tenk at du lager deg en musikkvideo i hodet der du er med. For det kan faktisk hjelpe. Jeg har ingen fasit. Men vit at hjelpen er der snart. Vit at det er mange steder å oppsøke hjelp. Vær så snill, ikke gi opp. For du er verdifull og unik. Og det er mange som er glad i akkurat deg. Det er kanskje ikke alle som har møtt deg, men det er så mange mennesker i verden. Tenk om du kunne være en forandring for 1, 10 eller 170 000 mennesker osv. Ikke gi opp nå. Kjemp videre sammen med noen. Så kjemper vi sammen fortsatt her på bloggen. Jeg bryr meg akkurat om deg!

https://www.youtube.com/watch?v=rR3DsGJ5QVQ&list=RDrR3DsGJ5QVQ&index=1

I går handlet innlegget mitt om at jeg prøver mitt beste. Det tror jeg de fleste gjør. Dagens innlegg handler om at jeg skulle ønske noen forsto hvordan det er å være alene. Vi har alle kjedet oss mye. Mennesker er ulike. Noen vil ha aktiviteter hele tiden, mens andre trenger også mye hvile. Noen er mer alene enn andre, men jeg tror mange har merket hvordan det er å være alene i denne tiden med karantene.  Det har helt ærlig vært vanskelig. Det å ikke få se venner, og noen har kanskje ikke sett nærmeste familie heller. Det som er veldig trist er at dette kan være normalen til noen mennesker. Faktisk kanskje flere enn det vi tror. Kanskje noen også har elsket denne perioden, fordi da har de ikke blitt fysisk mobbet. Men det kan hende de har blir mobbet psykisk. Det er egentlig ingen forskjell! Jeg tror vi bør tenke på hverandre mye nå fortiden, og hele tiden. En veldig viktig del er at mennesker med diagnoser er ikke diagnosen. Men noen trenger faktisk ekstra hvile. Noen orker faktisk ikke være med flere, men kanskje de så gjerne har lyst. Har du tenkt på det? Det å ha smerter i kroppen, ikke kunne være med mennesker, ikke kunne ha tid som sier noe om når alt er ferdig, når du blir frisk. Det er ikke så enkelt. Det kan være tøft. Å hvis du som leser dette opplever det jeg skriver om nå. Jeg er her for deg. Jeg bryr meg virkelig om deg. Jeg bryr meg virkelig om alle sammen, og du som leser dette er uerstattelig. Jeg forstår ikke hvor sterk du egentlig er. Det hjelper ikke alltid å høre slike ting, men jeg forstår at det er vanskelig å sitte inne når du egentlig har lyst til å ut. Når du egentlig vil være med andre personer. Oppleve ting, men kroppen svikter fysisk og/eller psykisk. Det er kanskje de som virkelig trenger å oppleve ting. Jeg forstår deg. Jeg tenker på deg. Det kan bli tomme ord, men jeg lover. Jeg forstår ikke alle situasjoner, men jeg forstår at ting kan være vanskelig. Husk det er alltid noen som kan lytte. Ikke vær redd for hvilke tanker du har. Husk at selv om du ikke nødvendigvis klarer skole, så har du rett til å oppleve ting. Det er veldig viktig med utdannelse, men også veldig viktig med opplevelser. For eksempel å gå/kjøre en liten tur, være med i en park med ørepropper dersom du har vanskeligheter med hørselen. Bare prøv å tenk kreativt, og få hjelp hvis du har noen rundt deg. Det er alltid noen rundt, om det er familie eller en hjelpetelefon. Husk at du aldri er alene. Jeg heier på deg selv om du syns det er vanskelig. Jeg er her for deg, og tenker på deg. Å husk du er verdifull!

Har du noen gang følt at du ikke er god nok? Det har virkelig jeg følt. Det er en utrolig vond følelse. Det å ikke strekke til. Kanskje det er skolen, jobb, fotball, håndball, svømming, venner eller i familien. Det er så lett å ikke føle seg bra nok. Mange har forventninger til oss hva vi skal klare. Men jeg tror de aller største forventningene egentlig er fra oss selv. Men hvordan skal vi takle de forventningene? Det er lett å bare si at vi ikke skal ha så mye forventninger, men det er ikke alltid like lett å gjøre noe med. Hvordan skal vi godta situasjonen vår slik den er? Hvis vi får en 2 istedenfor en 6 i matte, hva skal vi gjøre. Hvis livet blir snudd opp ned, hva skal vi gjøre? Hvis livet ikke startet så bra, hva skal vi gjøre? Jeg tror det eneste vi kan gjøre er å tenke kreativt. Hvis du vil ha en 6’er i matte, så prøv å øve så godt du kan, men husk også å gjør noe som er gøy ved siden av! Karakterer er faktisk ikke alt. Det er veldig fint med gode karakterer, ikke misforstå. Slik er det i livet også. Jeg måtte selv snu planene mine brått, jeg holdt på de lenge, i flere år faktisk. Men jeg skjønte at det var så viktig å få oppleve livet. Det er faktisk det. Få se hva verden har å by på. Se alt fra byen jeg lever i, til andre siden av jorden. Bli kjent med mennesker alt fra de som har det vanskeligst til de som opplever virkelig glede i livet. Jeg skal fortelle deg en hemmelighet, mange av de som faktisk opplever verden i dag har en historie bak seg. Alle mennesker har det. Selv om det ser ut som de har det utrolig bra, betyr det ikke at de har det. De kan dekke behov, og prøve å late som livet er bra. Jeg sier ikke at det gjelder alle, men mange. Selv de du tror ikke har noen historie bak seg. 

Kjære verden. 
Helt fra jeg ble født
Har jeg prøvd å bli kjent med deg
Jeg har sett både positive det
og negative sider ved deg
Og jeg liker begge faktisk like mye
For det lærer meg så utrolig mye
Men noen ganger
Kan det være utfordrende
Å mestre presset
Jeg prøver virkelig mitt beste. 
Men noen ganger 
blir det for mye
Vær så snill
Lær meg 
Hvordan jeg skal klare å takle meg selv
Opp i dette rotet 
For jeg vil stå opp
Som alle andre
Med et smil
Om min munn
Være glad
og fornøyd
og hjelpe andre mennesker
Men det er ikke alltid lett
Kjære verden
Du behandler mennesker ulikt
Men likevel så likt
Kan du være så snill
Å la meg få oppleve noe godt
Akkurat nå
For akkurat nå 
Trenger jeg det

Det å prøve sitt beste er virkelig godt nok. Det er viktig med balanse med strev og kreativitet. Det er utrolig viktig. For hvis vi bare strever, blir det vanskelig. Vi klarer ikke konsentrere oss om de rundt, og hvertfall ikke oss selv. Kanskje vi skal begynne å forstå, at vi ikke klarer alt. Vi takler ikke alt. Vi har ulike gaver og ulike talenter. Jobb og strev blir det, men ikke glem å ha det gøy også. For det er kanskje det vi sitter mest igjen med. Opplevelsene. 

Når jeg var liten hadde jeg så mange drømmer. Jeg var virkelig så glad. Jeg gjorde det jeg hadde lyst til som oftest. Ikke alt kan vi gjøre slik som å spise sjokolade til frokost hver eneste dag eller dra på ferie hele tiden. Men jeg gjorde som oftest det jeg ville. Det er så mange som ikke har hatt en bra barndom. Det kan være mobbing, omsorgssvikt, vanskelig med barndommen med foreldre eller andre. Jeg selv hadde en utrolig fin barndom. Jeg følte meg elsket og akseptert på en utrolig måte. Jeg var trygg. Jeg hadde søsken og mamma og pappa som virkelig brydde seg om meg. Jeg elsket å prøve nye ting, og hvis jeg ikke fikset det var det latter av meg selv fra første øyeblikk. Men det skjer noe når vi blir ungdom og voksne. Vi slutter å tørre å prøve så mye nytt. Vi forstår at livet ikke alltid handler om oss.

Men oppskrift på en perfekt barneoppdragelse finner man nok aldri. Men for min del har det vært at de har vært der, og tørt å være voksne. De har tørt at jeg er uenig med dem. De har tørt å snakke om livet. Både positive og negative sider. De har tørt å snakke om det virkelige livet! Det har jeg virkelig satt pris på spesielt i ungdom og voksenalderen. At jeg virkelig kan spørre om alt, og ingen tanker er for dumme. Det er lov å feile og det er lov å gjøre riktig. Ingen mennesker gjør bare en av delene. Det er lov å falle, snuble og lov å få det til. Det har vært en trygghet for meg. Men det er ikke det jeg skal egentlig skrive om nå. 

Det jeg skal skrive om er at lille meg er virkelig et forbilde for meg fordi jeg opplevde mye. Familien og jeg fant på noe. Vi var på ferie til Kristiansand, Danmark og Frankrike. Vi trang ikke reise hele tiden så langt, men opplevelser er viktige, og har vært viktige for min del. 

Jeg husker spesielt en gang i Frankrike da vi skulle få en solseng på stedet vi var. Det var førstemann til mølla. Det var ikke lov å løpe, men gå fort. Mange var tilstede. Jeg var ganske rask som 12 åring og med litt stort konkurranseinstinkt fikk jeg solsengen. Det var bare morsomt egentlig. Fordi voksne mennesker som skal ha solseng kan være veldig bestemte. Vi ler av det den dag i dag. 

Eller den gangen jeg ble tegnet av en mann i Frankrike. Det er så spennende å oppleve nye kulturer. Men igjen det er ikke det jeg skal skrive om. Det er så oppløftende å se på en god periode av og til når jeg av og til kan være litt sliten eller nedfor. Det er faktisk fantastisk. Om det er en slalåmbakke, aketur eller å tenne lys til julebesøket kommer har det vært viktig. Eller en tur som jeg har tatt ut i skogen. Jeg forstår at ikke alle mennesker har det slik. Hver person har sin historie. Men av og til kan det hjelpe å se på en positiv tid der du virkelig var glad og drømme deg litt bort. Hvis ikke kan du prøve å skape minner enten med en venninne eller alene. Jeg må ofte være alene mye nå for jeg har eldre søsken. Da er det plutselig jeg som må la opplevelsene komme. Når ting ikke går så bra kan det være veldig morsomt det også når du ser tilbake på det. Kanskje en photoshoot kan være viktig. Kanskje en tur i skogen. Det er mye å gjøre, men det handler også mye om energi. Og det er ikke alltid enkelt å komme seg ut hvis man ikke har det så bra. Men hvis du klarer så prøv å finn på noe nytt enten inne eller ute. Du trenger ikke så ofte men 3 ganger i uken kanskje? Kanskje 1? Eller mer? For det er også viktig å skape minner i ungdoms og voksenalderen. Spesielt hvis man ikke har hatt det bra som barn. Gjøre hva? Det er et vanskelig spørsmål. Mange kan ha triggere overalt hvis man har hatt en vanskelig barndom, men det er å prøve noe nytt. Prøv frisbeegolf. Du trenger egentlig ikke kurver men bare en åpen plass der du bare kan kaste så langt du kan. Kanskje det får ut litt frustrasjon i blant? Prøv å tenk kreativt og finn på nye spill og konkurranser enten med venner eller med deg selv. Finn din egen ting selv om det er enklere sagt enn gjort. Lille meg var alltid et forbilde for meg fordi jeg prøvde alltid noe nytt, og det var ikke farlig om jeg ikke mestret det. Det er virkelig ikke sikkert at det blir bra med en gang. Og opplevelser er ikke alt. Men det kan kanskje lyse opp dagen litt mer enn vanlig. Om det er en tur i skogen, eller bare drømme deg litt bort som å tenke på en strand eller noe. Dette er en blogg for alle, dere som har det bra og dere som ikke har det så bra. For dere som leser dette, og trenger hjelp er ikke dette erstatning for hjelp, men en blogg der du kan høre mine tanker. En som skriver hver dag, og kan si at jeg er her for deg og jeg bryr meg om deg. Som virkelig gjør det. Vit at du er sterk! Du er modig! Det finnes ingen som deg. Og du er virkelig verdifull!

Jeg er helt klart en person som ikke alltid snakker fint til meg selv. Hvis jeg ikke får til noe spesielt jeg har lyst til kan jeg virkelig bruke ord som ikke er bra for meg selv. Jeg har sett på kompani Lauritzen. Jeg husker spesielt da Fenrik skulle sjekke rommet. Håvard ble oppgitt over seg selv at han ikke klarte det. Så han sa din idiot til seg selv. Da sa Fenrik at han ikke burde si noe slikt til noen. Så sa han at han sa det til seg selv. Er ikke du noen? Spurte Fenrik Håvard. Jo jeg er noen. Dette var bare slik jeg husker det. Men jeg syns det var så sterkt! Det er faktisk sant. Oss selv er også noen.

Mange ser seg selv i speilet hver eneste dag hvis de klarer det. Det er faktisk ikke alle som klarer å se seg selv i speilet. De som ikke klarer å se seg selv i speilet tror jeg personlig trenger litt hjelp til å klare det. Av en venninne, familiemedlem eller av en terapeut. 

Jeg lurer egentlig på hvor mange ganger jeg sier noe negativt til meg selv hver eneste dag. Det er mange det! Det er utrolig mange ord. Du er ikke pen i den genseren, du er ikke tynn nok, du er for tynn, du er ikke i nærheten av de andre jentene, du er ikke som alle andre, du mestrer ingenting. Nei jeg er kanskje ikke som alle andre, men alle andre er ikke som meg heller. Å jeg er faktisk en del av menneskeheten i denne verden. Å jeg tror faktisk det er noen som er litt like meg også. Jeg tror ikke vi er så uvanlige som vi vil tro. Utenom våre talenter og det positive da. De som er litt ulike fra alle andre er virkelig de som blir forbilder ofte. Det er de som tørr å skille seg ut av folkemengden. Det er de som tørr å stole på seg selv uansett hvilke stormer de har vært gjennom. Og det kan du også. Det handler ikke om å være gjennom både sjø og hav i livet, men det handler om å leve det livet vi har. Det handler om å ikke bruke energi til å være noen andre enn vi egentlig er. 

Hvilke talenter har du? Er du god i fotball, håndball, friidrett, slalåm, tegning, skriving eller spre glede. Kanskje du ikke føler deg god til noen av de tingene? Kanskje du er god til alle? Det er ikke slik det handler om. Det handler bare om å finne ut hva du er god til. Kanskje du er god til å snakke med mennesker? Kanskje du er flink til å pynte? Det er virkelig så mye du kan være god til. Når jeg var liten var jeg veldig glad i å faktisk vaske hjemme. Jeg elsket å vaske vinduer, og dette gjorde jeg veldig frivillig. Ikke husker jeg om jeg var så flink, mamma måtte nok ta kluten over en gang til. Men jeg gjorde det. Så ble jeg veldig glad i sport, sang og musikk. Men det jeg har forstått er at jeg trenger ikke være best på alt. For hvis jeg bare skulle klare ting jeg var god til, hadde jeg aldri lært å gå. 

Senere har jeg virkelig øvd på de tingene som jeg er elendig til. Jeg var veldig elendig i frisbeegolf i starten, men har nå blitt veldig god egentlig. Så det meste kan handle om å ikke tenke at vi skal være best til alt. 

Det er ikke hvor gode vi er til ting som definerer vår verdi. Det handler ikke om at alle skal se og ha perfekt kropp. Det handler ikke om du har en diagnose eller ikke, alle er perfekte. Du er virkelig perfekt. Du er du, og du har så mye å komme med. Uansett om du har diagnose, eller ikke. Om du føler deg fin, eller ikke. Jeg skjønner det kan være så vanskelig, og jeg skjønner ikke halvparten en gang. Men jeg vil virkelig si, at du er verdifull. Og jeg er takknemlig for at akkurat du er her!