I dag er en dag med glede men også med tårer. Første jul uten pappa!
I dag er det veldig blandende følelser. Jeg elsker julen til vanlig for vi er en familie som er mye sammen. Jeg er veldig takknemlig for det men nå er det veldig utfordrende når en er borte. Det er veldig mye sorg. Det er 1 uke og to dager siden pappa forlot oss og dro til himmelen. Han ønsket multekrem til dessert og det er veldig vanskelig å være en mindre.
Men for meg er det også en trøst at vi kommer til å møtes igjen en gang.
Jeg gruer meg til kirkeklokkene ringer. Selvom det er vakkert er det utfordrende.
Men i går pyntet vi huset og vi skal ha en enorm kjærlighet.
Det er en tid for glede og det er en tid for sorg. Nå har jeg sørget men idag skal jeg forsøke å prøve alt jeg kan for å få en så god julefeiring som mulig for meg. Gleder meg til å vise dere mer hvordan min første jul uten pappa ble.med håp at det kan hjelpe noen andre.
Ting kan være veldig vanskelig. Det er en tid til sorg men det er også en tid for glede.
En perfekt jul trengs ikke, så lenge det er kjærlighet i hjertet og at man tar vare på seg selv og andre.
Turen idag betydde veldig veldig veldig mye for meg og oss! Første gang etter pappa dro til himmelen at vi klarte å leke ordentlig og faktisk ha det gøy! Var som at pappa sendte kjærlighet til oss og var med oss. Helt spesiell følelse!♥️🥰
Vi ønsker dere en så fantastisk jul som mulig. Julebilder ble tatt i går og det er nok det vi klarer dette året. selvom vi sørger over pappa så prøver vi alt vi kan for å gjøre det så bra som mulig.
Uansett hvor mye vi sørger så får vi han ikke tilbake men han vil alltid være i hjertet vårt!
Julvebilder i år hadde jeg gledet meg til. Men det var nesten at vi ikke tok de. Det var sorg. hundene mistet bestefaren sin for ca 1 uke siden, og jeg mistet pappaen min. Ser også at hundene syns det er vanskelig, ikke bare fordi vi har sorg men faktisk i dag opplevde jeg at spesielt den ene hunden lette etter bestefaren sin. Pappa døde brått, men hun satt på fanget hans nesten hele dagen på samme dag han døde. Hun pleier å elske bestefaren sin men det var som hun visste noe kom til å skje selvom det ikke var tegn til noe på han. Han døde brått og altfor tidlig.
Denne julen blir annerledes og jeg spør og håper virkelig dere svarer og at dette kan publiseres her: for jeg trenger tips til hva hundene og jeg kan gjøre for at de får en så god jul som mulig.
Vi prøver å leke og slikt men de leter fortsatt etter bestefar.
Så tips mottas med stor takk!♥️
Dette skjedde også på 14 årsbursdagen til dvergpuddelen vår. Vi ønsker dere en så god jul som mulig og vi prøver også å få en så god jul som mulig♥️ men mulig vi trenger litt tips
Har lurt på å skrive dette, men så har jeg tenkt at vi klarer å finne på aktiviteter selv, men nå hadde det vært fint med litt tips♥️ Og ja sorgen blir enklere etterhvert men det er nå vi trenger tipsene både inne og ute aktiviteter. Vi kommer uansett til å stå sammen og publisere her. Jeg tror det er viktig å bruke denne bloggen nå. For spesielt trenger jeg det. Og hvis det kan hjelpe noen så betyr det mye! For mange mennesker har det utfordrende å jeg føler det er viktigere enn noen gang å vise medfølelse, og medmenneskelighet.
Det var en dag jeg skulle ønske aldri hadde fantes. Ja det var bursdagen til den ene hunden min, han ble 14 år. Jeg hadde gledet meg til den dagen. Slik er det.
Det var som en helt normal dag, men også litt bedre enn en normal dag. Hunden min ble feiret mest på starten av dagen. Deretter gikk dagen som normalt. Ved middagsbordet snakket vi om hvor mye vi gledet oss til jul. Pappa visste godt hvilken dessert han ville ha. Multekrem!
Så skjedde det uvirkelige helt brått. Plutselig var du borte.
Verdens beste pappa døde. Dagen ble fra en fantastisk dag til et mareritt. Jeg har ikke klart å skrevet noe om dette før, men nå skriver jeg det. Jeg legger ut det første jeg skrev, og det forblir for denne dagen.
Pappaen min 15.12.22🕊️♥️
Du har vært en helt fantastisk pappa! Jeg elsker deg. Jeg skal prøve å beskrive deg med ord med tårer i øynene. Det var så utrolig vondt at du forlot oss igår! Det er uendelig trist. Jeg bare ønsket at du våknet, men du gjorde ikke det.
Pappaen min du har vært og er den beste pappaen i hele verden. Du har vært helt unik. Du har virkelig et hjerte av gull. Du har vært en mann som jeg har sett opp til. Som har beskyttet oss og ønsket alt det beste. Du er og har vært min superhelt. Du har vært der for oss! Ord blir liksom for tomme når jeg skal forklare hvem du er. Du motiverte meg til så mye. Du lot meg være meg selv. Du bygde selvtilliten min opp. Du var der for meg pappa. Du var der for alle. Og du er her fortsatt i hjerte mitt. Du er den sterkeste pappaen i hele verden, og nå har himmelen fått deg.
Akkurat nå klarer jeg ikke se opp på stjernehimmelen. Jeg vet du er der men jeg føler også du passer på oss i hjertet. Jeg elsker deg. Og du er virkelig den beste pappaen i hele verden. Jeg gleder meg til en klem igjen, og møte deg. Jeg vet du er hos Jesus nå. Og du passer på oss.
Jeg kommer til å savne klemmene dine og armkroken din.
En hånd å holde i er stort.
Det hadde du alltid
Du holder min hånd fortsatt og går ved siden av meg
Og løfter meg opp når jeg faller
Din humor var viktig
Og jeg vet du nå kan gå rundt der oppe i himmelen
Og du venter på oss når tiden vår er inne
Du kommer til å løpe mot oss
Og gi oss en klem
Jeg elsker deg pappa og allerede nå har jeg en uendelig savn etter deg
Himmelen har fått en nydelig engel, og denne gangen for oss var det dessverre deg♥️
Hjertet mitt dunket. Jeg kjente jeg ikke ønsket å være her. Ikke visste jeg hvor jeg skulle dra hen eller. Jeg kikket rundt meg. Alle var så glade. Handlet julegaver og slikt. Jeg har selv ikke fått en eneste julegave. Ikke i hele mitt liv. Jeg var ikke ønsket av verden, bare foreldrene mine. Jeg får da ikke noe. Jeg er tross alt et barn ikke noen ønsker seg. En 12 åring som snubler hver gang.
Som ikke klarer å knyte skoene sine. En som blir kjeftet på hele tiden. Som kommer møkkete hjem. Eller hvertfall da jeg hadde et hjem.
Jeg satt meg ned ved søppelkassene. Det var der jeg tilhørte, og det var stille her. Ingen kunne si noe dumt til meg bare meg selv. Her luktet det vondt, akkurat som meg. Jeg var jo uansett på rømmen. Men ikke på rømmen etter å gjøre noe galt men å finne meg selv. Er det ikke det vi alle er? Prøver å finne oss selv. Jeg kjente noe vått rant ned på kinnet mitt. Det smakte salt. Jeg var våt rundt øynene mine. Ja det var tårene mine. Jeg samlet de i hendene mine men de ble borte med engang.
Jeg hørte noen skritt, så noen skygger og i neste øyeblikk var alt mørkt. «Hei hva er det du driver med a?» spør en guttegjeng som står ovenfor meg.
Jeg slet med å puste. Jeg reiste meg opp, og løp så raskt jeg kunne men det gjorde så vondt i beina, de slo og sparket etter meg men til slutt lot de meg være. Jeg løp haltende videre.
Hva er livet verdt egentlig? Hvorfor er jeg her? Og er det noe vits?
Hvorfor kan jeg ikke være alene ved søppelkassene engang? Kanskje flere er på rømmen for å finne seg selv, selv i mørket og kulden. Det var bare tåket over meg. Den eneste grunnen til at jeg var her var at jeg lette etter noen som brydde seg. Jeg tok et dypt pust. Og så rundt meg. Ingen ville vist ha meg. Jeg hadde en fyrstikkeske med fyrstikk. Jeg tente det og det varmet i hånden. Jeg følte meg på en måte så kald og håpløs. Jeg fikk ikke til noe her i verden. Jeg så opp. Det var mørkt, men jeg så én stjerne på himmelen. Det var nok mamma og pappa. Her skulle jeg bo, her på gaten. Selv om det var mørkt og kaldt var det greit. For det var vist noen som ønsket jeg skulle være her likevel. Det var min familie. Uansett om jeg bor i kulden ute så er det verdt det, familie kan være langt unna. Men jeg er sikker på at de ønsket meg her. Og her skal jeg bli. Til jeg finner min andre familie som også gir plass til familie nummer en. Kanskje jeg hadde betydning likevel
Det eneste jeg ønsker meg er et hjem og en familie som tåler meg akkurat slik jeg er. Men kanskje det er for stort å spørre om. I denne store verden. Når jeg ikke var ønsket engang.
Husk at det er folk som har det utfordrende i julen også.
Fått tanker om det fra media. ikke basert på en sann historie men antar at noen der ute har det slikt.
Jeg ELSKER hunder. Jeg har 4 hunder, den ene er familiehund fra jeg var 10 år. Hundene mine heter Alicia, Amadeus, Amelia og familiehunden heter Brumle. Mine egne er fra 11 måneder til 2.5 år. Det er så spennende å trene de. Vi gleder oss til å vise dere hva vi driver med.
Jeg syns helt ærlig at troen er litt vanskelig akkurat nå. Men det går sikkert over etterhvert. Gud har jo gjort SÅ mye i livet mitt. Det er bare så mye som går mot. Men vi må bare stå på.
Det ser kanskje ut som livet går veldig fint. Men herlighet det går fint men jeg har mine vanskelige perioder jeg også. Med smerter osv. Men igjen Gud har virkelig gitt sitt liv for meg. Hva mer kan jeg ønske meg?
Jeg har også lest en del i pensum. Jeg skulle gjort mer men jeg er helt avhengig av å rydde i denne uken. La hundene få det best mulig. I morgen skal vi på hundekurs. Det blir veldig gøy!
Nå har jeg endelig fått briller. Jeg kommer nok ikke til å bruke de hele tiden men det var godt å ha de. Synet mitt har blitt utrolig mye bedre da. Så det er ikke nødvendig å gå med de hele tiden.
