Livet kan føles som et speil
På hvordan du lever
Kanskje det er derfor det er så vanskelig å se i det
For du ser deg selv
Rett gjennom
Du vet hva du har gjort i livet
Både gode ting og mindre gode
Du vet alt som har skjedd
Hver tåre som har rent nedover kinnet ditt
Og hver tåre som du har fått til å renne ned over andre sitt kinn
Du har prøvd å skjule det
Du prøver å skjule at du faller
Alle arrene du har
Du gjemte det i hjerte ditt
For dit kom sjeldent andre
Og det var ditt innerste
Så langt kunne ingen se
Men hjerte begynte å ikke tåle så mye
Du begynte å bli voksen
Du ble din verste fiende
Du begynte å behandle deg dårlig
For det var mye i verden du ikke klarte
Som du i dine øyne burde klare
Som liten hadde det lite betydning
Du reiste deg ofte opp
Men du så også at andre falt og gjorde det samme
Det var lettere
Når du blir eldre må man leve i en fasade
På en måte
Late som alt er greit
Det er kanskje det som er problemet
For livet er ikke bare greit
Ingen har det perfekt hele tiden
Du vet hvordan du har behandlet deg
Og det spredde seg utover hele kroppen din
Den ble utslitt
Du var en mobber mot deg selv
Ingen andre i verden har mobbet en så mye som du gjorde
Du hadde aldri tillatt at noen hadde gjort det mot din venn eller person på gaten
Men siden det var på deg selv
Og mot deg selv
Og i skjul
Så var det ikke så farlig
En skjult mobber
Som aldri ble tatt
Eller ble den?
Kroppen reagerte
Kanskje du burde neste gang når du ser deg selv
I speilet
Fortelle deg hvor sterk
Og nydelig du har vært
Selv når du har falt
For hvis du ikke hadde falt
Da hadde du ikke fått sårene
Og de kan du stelle
Og gjøre hele
For da reparerer du også deg selv
Og det hadde vært bra
Hvis du faller
For du må ta vare på deg selv
Men det hadde vært fint å ikke falt
Men da hadde du ikke lært det du har lært heller
På godt og vondt
Livet er som et speil
Og vi velger selv hva vi skal si
Og hvordan livet vårt skal bli
Og om vi velger å reise oss opp igjen
Selv i stormen
Av Kristiane Særsland
