Når jeg var liten drømte jeg stort
Jeg tenkte at jeg var prinsesse og jeg hadde masse håp
Jeg likte å vise meg frem
Det var så mange ting jeg elsket
Jeg elsket å synge, jeg elsket å vise hvem jeg var
For jeg hadde hørt at den jeg var
Var mer enn god nok
Og jeg elsket å vise kjærlighet til folk
Jeg ga noen et hjerte på papir
Tegning
Om det var fint eller ikke
Det spilte ingen rolle
For det ble gitt av kjærlighet
Det ble hengt opp
Og folk likte det
Fordi det var min kjærlighet
Jeg ga noen et smil
Jeg ga mange en god latter
Fordi jeg tror de voksne tenkte at
Tenk å være den jenta der
Med så mye energi
Og så mye glede
At hun tørr å være seg selv
Jeg møtte motgang
Men personene jeg hadde rundt meg styrket meg
For jeg var liten
Og med motgang
Var det også smil og latter
For jeg hadde folk rundt meg
Som styrket
Når jeg skulle begynne å gå
Kunne jeg falle
Alle faller
Men jeg prøvde og prøvde
Jeg fikk hjelp til å komme meg opp
Helt i starten og litt oppover
Jeg ble løftet opp
Jeg følte meg trygg
For noen var der
Og da kunne jeg fortsette å prøve og feile
Uansett skrubbsår
De ble renset
Jeg tenkte ikke på at jeg trang hjelp for ofte
For opp å gå
Det skulle jeg
Både ute og inne
Både med skrubbsår
Og når alt gikk bra
Jeg fikk plaster
Og det var godt å bli tatt vare på
Jeg ble løftet opp hver eneste gang
Og jeg tenkte ikke på at jeg var i veien
Hvis jeg falt på sykkelen
Kom noen
Og hjalp
Men jeg fikk lov å klare meg selv også
For når jeg falt
Og ble større
Fikk jeg en hånd
Når jeg gråt
Kom noen å trøstet
Det er slik det bør være
Når livet går videre
Får man så mye negative kommentarer
Man får motgang
Man må stå mer alene
Man hører mange ganger at man ikke er bra nok
Den jenta som hoppet rundt og var seg selv
Tørr ikke lenger det
Fordi den jenta
Den fikk så mange kommenterer på vei oppover
Allerede
I første klasse på skolen får man beskjed om å sitte stille
Da endrer det seg
Den lille jenta med så mye glede
Forandrer seg allerede da som 6 åring
Man får beskjed om å prestere
Å det oppover
Det blir bare verre og verre med press
Også kommentarer fra de i klassen
Alle får noe kommentarer
Jeg ble ikke mobbet
Men man får alltid kommentarer og blikk
Som gjør at man endrer seg
For andre
For å bli likt
Fordi jeg elsket meg selv
Men nå handlet det om å passe inn
Så tidlig
Det handler om å bli mer og mer voksen oppover
Allerede på barneskolen
Kan lek slutte
Fordi det blir mer kommentarer fra lærere om å gjøre lekser og prestere
Er det ikke rart?
At på barneskolen så ødelegger de gleden til den lille jenta?
Men man har det bra
Men man må bare passe inn
Videre oppover blir det verre
Man får mer motgang
Hele tiden
Man får også gode tider
Men hvis jeg nå hadde snakket med den lille jenta
Tror jeg hun hadde blitt sjokkert over verden
For hvorfor skal man ikke være seg selv?
Er det ikke lurt at samfunnet faktisk beveger seg til å styrke personligheten barna har?
For det er det vi trenger i verden
En verden med de menneskene man har
Som tørr å være seg selv
Jeg tørr å være meg selv nå
Men den gleden
Den gleden
Og håpet
Blir mer og mer borte
Uansett om man vil eller ikke
Jeg tror vi i samfunnet må endre dette
Og det handler ikke bare om å bli voksen
Det handler om å miste seg selv og ikke vite hvem man er
For egentlig har alle lyst til å være seg selv
Og jeg tror at hvis hver og en person hadde fått styrke til sin personlighet fra folk hele tiden
Og oppmuntring til å være selv
Da
Tror jeg verden hadde blitt bedre
For helt ærlig
Det verden trenger nå
Er kjærlighet
Og det verden trenger nå
Er den ekte deg
Og den ekte meg
