Jeg er helt klart en person som ikke alltid snakker fint til meg selv. Hvis jeg ikke får til noe spesielt jeg har lyst til kan jeg virkelig bruke ord som ikke er bra for meg selv. Jeg har sett på kompani Lauritzen. Jeg husker spesielt da Fenrik skulle sjekke rommet. Håvard ble oppgitt over seg selv at han ikke klarte det. Så han sa din idiot til seg selv. Da sa Fenrik at han ikke burde si noe slikt til noen. Så sa han at han sa det til seg selv. Er ikke du noen? Spurte Fenrik Håvard. Jo jeg er noen. Dette var bare slik jeg husker det. Men jeg syns det var så sterkt! Det er faktisk sant. Oss selv er også noen.
Mange ser seg selv i speilet hver eneste dag hvis de klarer det. Det er faktisk ikke alle som klarer å se seg selv i speilet. De som ikke klarer å se seg selv i speilet tror jeg personlig trenger litt hjelp til å klare det. Av en venninne, familiemedlem eller av en terapeut.
Jeg lurer egentlig på hvor mange ganger jeg sier noe negativt til meg selv hver eneste dag. Det er mange det! Det er utrolig mange ord. Du er ikke pen i den genseren, du er ikke tynn nok, du er for tynn, du er ikke i nærheten av de andre jentene, du er ikke som alle andre, du mestrer ingenting. Nei jeg er kanskje ikke som alle andre, men alle andre er ikke som meg heller. Å jeg er faktisk en del av menneskeheten i denne verden. Å jeg tror faktisk det er noen som er litt like meg også. Jeg tror ikke vi er så uvanlige som vi vil tro. Utenom våre talenter og det positive da. De som er litt ulike fra alle andre er virkelig de som blir forbilder ofte. Det er de som tørr å skille seg ut av folkemengden. Det er de som tørr å stole på seg selv uansett hvilke stormer de har vært gjennom. Og det kan du også. Det handler ikke om å være gjennom både sjø og hav i livet, men det handler om å leve det livet vi har. Det handler om å ikke bruke energi til å være noen andre enn vi egentlig er.
Hvilke talenter har du? Er du god i fotball, håndball, friidrett, slalåm, tegning, skriving eller spre glede. Kanskje du ikke føler deg god til noen av de tingene? Kanskje du er god til alle? Det er ikke slik det handler om. Det handler bare om å finne ut hva du er god til. Kanskje du er god til å snakke med mennesker? Kanskje du er flink til å pynte? Det er virkelig så mye du kan være god til. Når jeg var liten var jeg veldig glad i å faktisk vaske hjemme. Jeg elsket å vaske vinduer, og dette gjorde jeg veldig frivillig. Ikke husker jeg om jeg var så flink, mamma måtte nok ta kluten over en gang til. Men jeg gjorde det. Så ble jeg veldig glad i sport, sang og musikk. Men det jeg har forstått er at jeg trenger ikke være best på alt. For hvis jeg bare skulle klare ting jeg var god til, hadde jeg aldri lært å gå.
Senere har jeg virkelig øvd på de tingene som jeg er elendig til. Jeg var veldig elendig i frisbeegolf i starten, men har nå blitt veldig god egentlig. Så det meste kan handle om å ikke tenke at vi skal være best til alt.
Det er ikke hvor gode vi er til ting som definerer vår verdi. Det handler ikke om at alle skal se og ha perfekt kropp. Det handler ikke om du har en diagnose eller ikke, alle er perfekte. Du er virkelig perfekt. Du er du, og du har så mye å komme med. Uansett om du har diagnose, eller ikke. Om du føler deg fin, eller ikke. Jeg skjønner det kan være så vanskelig, og jeg skjønner ikke halvparten en gang. Men jeg vil virkelig si, at du er verdifull. Og jeg er takknemlig for at akkurat du er her!
