Siden pappa døde har det vært utrolig tøft. Hver eneste dag kan og er ofte utfordrende. Det å miste en pappa, en bestevenn i tyveårene var ikke lett. Det skjedde så enormt fort. Ved middagsbordet faktisk når vi snakket om hvilke dessert vi ønsket til julaften. Så skjedde det ingen forventet..
Etter dette har det vært ekstra vanskelig. Det er skummelt å tenke på at livet kan ende så raskt uten noen tegn på at det skulle skje. Det har bygd opp en slags redsel i meg at noe kan skje. Og det er vanskelig. Det var jo vondt dødsfall og skjedde som akutt hjerneblødning noe som også oppleves som traumatisk i de fleste tilfeller.
Jeg har aldri vært så ensom før enn nå. Jeg mistet min bestevenn. Min pappa. Å jeg må kjempe for å få det tilbake, men jeg vet ikke hvordan.. for aldri får jeg pappa tilbake.
Det å leve med skade etter trafikkulykke er også veldig utfordrende. Å det gjør ikke ting bedre.. Men er det en ting jeg har lyst er det å gi opp. Er det en ting jeg ikke kommer til å gjøre så er det å gi opp..
Det viktigste nå er å få små hverdagsgleder som kan lyse opp. Få livskvaliteten tilbake. Oppleve den solen som er ute nå. Oppleve både regn men også at fuglene synger. For det er slik livet er. Helt uforutsigbart, men også så nydelig når man klarer å se det.
Det å leve uten pappa får jeg ikke til. Men pappa lever alltid i hjertet mitt. Og da lever vi sammen. For jeg er pappas minstejenta. Jeg er mammas minstejente. Og hundene mine er så enormt viktige. Og uten de personene og hundene hadde jeg ikke klart det. Men med de klarer jeg å få drømmer og håp tilbake. For livet er skjørt men også så vakkert selv i mørket lyser stjernene.
Pappa jeg skulle ønske at jeg virkelig kunne gitt deg en klem, gitt deg noe godt i påsken, sjokolade, kvikklunsj eller noe annet og sagt «god påske». Det hadde vært mitt høyeste ønske nå… Slik er det dessverre ikke. Det jeg kan si til deg er «du er virkelig dypt savnet og jeg elsker deg for evig og alltid»! Og det mener jeg!♥️ Mamma hadde også laget et hjerte av greiner for du er virkelig elsket av veldig mange, men aller aller aller mest familien din!♥️ Føler uansett at du er med i hjerte vårt♥️
Endelig har jeg fått det jeg har drømt om hele livet! Jeg skal bli profesjonell turnleder. Aldri har jeg gått på turn, jeg har kanskje vært med en venninne en gang. I påsken er det bare å lese seg opp. Ikke vet jeg hvordan man stuper kråke eller står på hendene men «dette har jeg ikke prøvd før så dette klarer jeg helt sikkert»🥰🤩🙈🌟 Ps: de ringte meg fra VG og spurte, de har sett mine nydelige dansemoves på tiktok. Dette får meg til å drømme stort🤩 Det tror jeg er neste drømmejobb, profesjonell dansetrener.
Alle har falt noen ganger. Når de går sine første steg, er på trehjulsykkel, første gang på ski, men også når man har lært å sykle og stått på ski. Man ser profesjonelle på tv som faller både på sykkel, ski og til og med de som løper. De faller og reiser seg opp igjen. Men vi, vi blir faktisk flaue når vi faller. Selv hvor mye de har trent. De våknet kl 04 for å trene, og trener profesjonelt. De burde vel ikke falle vel? Joda de gjør det. Fortsatt tenker vi at vi faller i livet hele tiden. Er det noe rart da? Kan ikke være profesjonell på alt vel, og når de faller er det vel ikke så farlig? Forskjellen på mange som faller på sykkel, når de løper og til og med folk som går vanlig er at mange gir opp. «Jeg falt så da vil jeg ikke dette mer». Tenk om alle skulle gi opp. Tenk om vi skulle si et stort «nei» til alt vi ikke får til. Samfunnet er perfeksjon. De som har barn sier til barna sine at de skal reise seg opp og prøve igjen for alle faller i blant. Men noen ganger så skjer ikke det med de. De gir opp fordi de har gjort det så mange ganger. Hvis man skal bli god til noe så må vi prøve hele tiden, og tenk selv profesjonelle faller! Men de reiser seg faktisk opp selv om de er på tv!
Husk at livet kan være på samme måte. Vi alle faller men vi må reise oss opp igjen. For det går virkelig ikke slik samfunnet er nå tenker da jeg.
Og falle gjør vondt!! Vi bør hjelpe hverandre og det er så viktig at vi forstår hvor viktige hverandre og oss selv er! Og faktisk har medmenneskelighet til hverandre.
Derfor selv om jeg faller. Selv om ting ikke alltid går bra. Er ikke jorden et sted der alle mennesker kan falle, men vi kan jo som oftest reise oss opp igjen? Jo så jeg gjør ting jeg ikke mestrer om jeg er 2 år, 15 år, 24 år, 25 år eller om jeg er 110 år! Ikke la livet vinne her nå. Kjemp videre for det du liker og elsker! Motgang gjør deg faktisk sterkere selv om det er sykt frustrerende. Du er ikke alene. Og jeg ønsker virkelig å klappe og heie frem de som har strevd etter å få et resultat spesielt hvis de har kjempet for det! For de fortjener det virkelig!! Alle fortjener det men det kan også se ut som noen går gjennom livet uten å falle fordi de skjuler det. Alle bør heies på! Men husk det er ikke farlig å vise at du faller! Du er ønsket, elsket av mange og vi trenger virkelig deg!
Jeg har hørt at du er flink til å pusle puslespill Jeg hører du prøver å bli kjent med meg og sette sammen brikkene for å se hele bildet av meg Du har kommet langt på vei Og det har hjulpet også meg Jeg ønsker at du skal klare å se hele meg Men jeg er redd for at du gir opp For noen av brikkene er sparket bort av andre Jeg vet selv ikke hvor de er Og jeg er redd for at du skylder på meg og beskylder meg for at jeg har rotet de bort Når det egentlig var andre som har revet de bort og kastet de i havet eller utfor stupet Men kanskje er de der fremdeles? Kanskje ikke alt er ødelagt? Kanskje finner du de lettere enn meg Kanskje er det noe unaturlig som har ført de nærmere? Eller kanskje noe naturlig som vinden Kanskje er de nærmere enn jeg tror, og kanskje vinden har ført de til meg og til deg for at du skal finne de Kanskje verden ikke bare er imot? Jeg har samlet alle flere ganger Men de ble bare sparket rundt igjen av andre mennesker Det er ikke så lett å stole på alle, er det vel? Kanskje de ikke er så langt unna likevel nå Jeg vet ikke hvor de er lagt Kanskje jeg har klart å bygd meg opp igjen Men når du ser etter den siste brikken hvis du kommer så langt Har jeg også sagt at jeg forstår at du ikke orker å lete Du har allerede gjort mye bra og letet mye Jeg har selv gitt opp Og selv mistet kraften til å se og forstå hvem hele meg er Men hvis du finner alle brikkene Vær så snill ikke kast de rundt igjen For det har skjedd før Og det takler jeg ikke lenger Tusen takk for at du bygde det opp Men vær så snill la brikkene ligge og heller dra selv For det gjør mer og mer vondt og tro at jeg vet hvem jeg er og stole på mennesker men deretter dolker de meg i ryggen For andre prøver å finne ut hvem jeg er Kanskje de vet det mer enn meg? Men selv vet jeg ikke hvem jeg er lenger Og det skulle jeg ønske at flere visste♥️ Skrevet av Kristiane Særsland
Avalanna er noe spesielt for oss, akkurat som alle hundene våre! Avalanna har vi ventet på leeenge. Ja vi har 4 andre hunder, men det er like spennende hver eneste gang. Hver hund er spesiell. Jeg lover!
Avalanna ventet vi på lenge. Å jeg er så takknemlig for at vi fikk kjøpe henne av Kennel Minelos Dream! Pappa som døde i desember i fjor (2022) var med og ønsket henne veldig i huset. Han så bildet av henne og lurte på om han kunne holde henne. Dette gjorde det spesielt. Det er den siste hunden hele familien valgte sammen. Og han gledet seg så til å møte henne. Dessverre fikk han aldri ha henne på fanget eller møte henne. Men jeg er sikker på at han ser oss og er med oss likevel♥️ Som sagt siste hunden vi alle sammen valgte. Det er alltid svært spennende når en valp skal bli født. Og det var det spesielt med Avalanna også. Jeg er så glad at alt gikk bra med henne og at vi fikk henne i hus og kennelen vår♥️🥰 Hun er virkelig vår prinsesse og jeg gleder meg til å ha henne hele tiden!♥️🥰 Hun er virkelig i sitt evige hjem♥️🥰
I juli sendte vi inn søknad på kennelnavn og idag har vi fått godkjent kennelnavnet vi søkte om. Vi er så takknemlig. Vi er veldig på at hunder som mennesker skal bli veldig godt tatt vare på. Våre hunder er som konger og dronninger og skal bli tatt så godt vare på som overhodet mulig. Vi setter dette enormt høyt. Rasene vi har valgt er phalene og dvergpuddel. Vårt kennelnavn ble 🥁🥁🥁 trommevirvel Roisetreines som er fransk og betyr konger og dronninger på norsk. Så takknemlig for dette!♥️🥰
Jeg ber en bønn Til den som skapte verden Jeg ber en bønn til den som styrer hele verden Jeg ber en bønn til de som styrer dette landet Og spør Hvordan skal man klare å leve og hva er verdt med dette livet? Du skjønner Jeg er 24 år Og har vært i fare for å miste de på min egen alder men også yngre For verden føles ikke trygg lenger Det har vært sykdom Og også sykdom som har ført til mangel på tro på denne verden
Vi føler oss så små i dette landet Snart er det slik at vi skal ta over Men hvordan skal vi det? Når dere raser ned alt dere kan rett før vi skal overta Det er å rase ned psykiske bygg, plasser for hjelp og kvinnehelse Dere ser at vi har et stort stort stort problem Og det er dette dere gjør Jeg lurer på hvor mye mennesker bryr seg om hverandre Ja jeg har enda ikke blitt 25 år og jeg er selv møkk lei hvordan dette går Jeg har ikke tro på at vi blir hørt Jeg har ikke tro lenger på mennesker når flere bare fokuserer kun på seg selv og det er slik det virker for meg Når skal vi kjempe for naboen? For byen? For landet? For verden? Hvor mange menneskeliv skal gå tapt? En 24 åring som allerede i starten av 20 årene så på dødsannonser for hun var livredd for å se at noen hun kjente var dø
Ikke vet dere men samtaler rundt kan gå på hvor vondt det er å bli voldtatt og hvor vond verden har blitt, hvor mange som har gått på antidepressiv tabeletter, og hvor mange som har prøvd å endt sitt liv.
Gjennomsnittsalderen er lav Vi er blant de som begynner å bli gamle nå Og dette har jeg hørt flere steder
Landet vårt er ikke trygt lenger Joda ikke misforstå Vi har ikke krig Og det er ikke noe som kommer ned luften Men det er likevel så mye annet som skjer Og hva kalles det egentlig når man skal være redd for å gå på gaten?
Min bønn er at det skal stoppe Jeg ønsker så inderlig at det skal stoppe Før vi mister flere i landet vårt Hver person er så inderlig viktig Vi er i 2023 Jeg ønsker at mennesker skal få snakke Jeg ønsker ikke å holde de nede Jeg ønsker å høre deres stemme For de har mer på hjerte Enn det noen som stenger ned alt har For livserfaring er viktig
Dere politikere ønsker kanskje ikke miste deres bestevenninne, kompis eller ikke minst barn eller barnebarn på grunn av at de mister håpet på verden Man vet aldri dessverre hvem som velger å slutte Å mange skriker i stillhet
Nei et varmere samfunn er det jeg ber om For dette her skjønner vel de fleste hvordan kommer til å gå
Jeg sender bønn til deg og dere som styrer Norge bør være et trygt land Men da bør det vel kanskje være trygt å bo her også. Og samtalene blant flere unge i dag bør kanskje ikke være slik?
I mine øyne høres det helt grusomt ut Og jeg håper inderlig inderlig inderlig At dere vet hva dere gjør For den veien dere går nå Tror jeg dere går ganske ensomt og sannheten er at yngre har ikke troen lenger
Politiet har bekymring på hvor mange som snakker om psykisk helse på tiktok Men en enda større bekymring jeg tenker på er Hvor skal de få hjelp?
Jeg håper virkelig de som startet å rive dette ned Kan bygge det opp igjen Og det raskt
When You see something beautiful in someone, tell them!🌸 It may take a second for You to say it, but for them, it could last a lifetime💗🌸
Du vet aldri hvor det andre menneske du snakker med, eller ser på er i livet og hva det opplever. Kanskje du til og med kan gjøre slik at vi ikke mister noen flere og kanskje du redder et liv med et smil eller et ord!💗 Ja for mer medmenneskelighet!
Dette er den latterligste turen jeg har hatt på laaang tid. Krabbe rundt og ake nedover pga glatten. Etter første tur ble det brodder. Folk så at jeg gikk, men de så kanskje ikke broddene. Folk skled når de gikk ut av bilene. Det begynner å smelte mer men Please folkens bruk brodder! Det skaper mindre skader og skaper tryggere forhold. Og det ser mye bedre ut♥️🌟 En hilsen fra meg som har sett dummeste ut idag og krabbet som en baby og aka litt på isen. men herlighet dette er et morsomt minne. Det gikk jo bra. Bare man får litt hjelp av utstyr. Hundene likte seg ute og var kledd til været! Ps: Mye klær hadde ikke hjulpet. Men Amadeus er det er behov for. Men viktig å ikke ta på for mye også. Bevegelighet er viktig ute nå ellers sklir de hvertfall rundt. Den tryggeste plassen vi kunne gå rundt oss idag.
