Kampen er hard
Jeg føler meg forlatt
Jeg er ensom i denne verden
Det er mange mennesker her
Jeg ser de
Men det føles ut som det bare er meg
Meg og alle de bladene
Jeg er helt ulik alle andre
Eller er alle andre helt ulik meg?
Alt går fint
Det gjør det alltid det
Helt til det ikke går fint igjen
Og da vil man ikke snakke med noen
Det er å klare seg selv
Det er jo slik det er
Og det er vanskelig å snakke om tanker og følelser
Fordi hva om de ikke blir forstått?
Hva tenker andre om de da?
Og hva tenker de om meg?
Jeg vil jo bare klare meg selv
Jeg vet hva jeg skal si nå
Jeg har levd litt og erfart litt nå
Det er ikke alltid man kan si sannheten til alle
Men til noen så kan man det
Alle mennesker trenger litt hjelp inn i mellom
Men det er jo litt vanskelig også
Hvertfall når man føler at man er helt ulik alle andre
Man vil jo ikke det
Men så er kanskje alle andre helt ulik alle andre også?
Hva om man tenker helt annet enn alle andre?
Ingen er jo like
Vi er like på noen måter
Men ingen er like på alle
Men jeg vil jo være lik alle andre
Men ingen er som meg
Og ingen er som deg
Så den eneste blomsten
I busken
Det blir jo flere av den
Hvis man står sammen med noen
For vi vokser sammen
Vi vokser ikke alene
Men det er en som må stå opp
Det er en som må ta ansvar
Kanskje det egentlig er noen blomster under bladene også?
At det allerede er noen på laget?
Men at vi ikke ser de?
Der tror jeg vi mennesker er veldig like
Vi har en ting til felles
Vi trenger hverandre
Vi trenger å stå sammen
Du trenger meg
Og jeg trenger deg
Og sammen får vi en reise i livet
Og kanskje mye bedre enn man hadde fått alene
