På fredag plukket jeg en hvitveis som allerede var død. Jeg syns det var så rart. Det var første turen ute på lang tid for min del. Det regnet. Jeg ville bare være litt for meg selv. Bare gå en liten tur. Jeg satt meg litt i skogen. Jeg fikk en tanke om at det kunne være noen som var bak meg, men slo den tanken veldig fort bort. Jeg så på tingene rundt meg. Det var så fantastisk. Å se regn dryppe ned på gresset, på bladene, på steinene. Rense alt. Jeg syns det var så sterkt. Det at jorden på en måte blir renset. Alle er inne i husene sine. Jeg følte meg så trygg der jeg satt i skogen. Jeg er trygg overalt, men jeg bare følte at det var godt å komme meg litt ut. Jeg var helt uten mobil på den tiden. Jeg skulle bare være ute litt. For å egentlig få meg litt luft. Bare for å få tankene tilbake på hvilken fin jord vi egentlig har. Jeg gikk tilbake og hentet mobiltelefonen min. Det var kveld, og det kunne være risikabelt å ikke ha mobilen min med hvis det skulle skje noe. Jeg gikk hjem, og fant mobiltelefonen min som hadde ladet. Jeg tok deretter og gikk dit jeg satt i skogen. Begynte å kjenne på bladene. Brekke kvisten. Kjenne at jeg virkelig levde. Noen ganger må vi bare gå en liten tur ut. For å forstå livet. Men noe av det jeg tenker på er at jeg har hørt en del som ikke kommer tilbake til hjemmet sitt. Jeg tenker at det må være forferdelig. Når jeg kom hjem ble jeg møtt med en klem og glede. Fra både mamma, pappa og hundene mine. Det er ikke alle som blir møtt på slike måter.
Derfor må vi være der for hverandre. Vi må vise at vi bryr oss. Og jeg bryr meg virkelig om deg. Jeg tok med en hvitveis til mamma. Den var død, men det er mange følelser som virkelig kan gi meg følelse av å være død. At mennesker blir ikke blir tatt vare på, at mennesker har det vondt, at mennesker ikke får i seg mat. Ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke kan. Dette var en tur, men jeg fikk så tanke på dere som har det vanskelig. Selv om jeg er voksen trenger jeg en klem. Jeg trenger at noen bryr seg. Og det tror jeg vi mennesker må forstå at vi trenger hverandre mer enn vi tror. For uten deg, uten deg. Er livet mørkt. Livet er mørkt for noen. Vi trenger deg. Jeg trenger deg. Og husk du er verdifull!
PS: Mamma syns hvitveisen var nydelig. For henne var den ikke død. For henne betydde det bare at hun hadde meg hjemme igjen, og at jeg hadde hatt det bra! Og det var noe av det nydeligste hun hadde fått av en blomst. Noen ganger spiller det ikke noe rolle hvordan det ser ut, men hvem som er der! Og det er jo oss!
