I går handlet innlegget mitt om at jeg prøver mitt beste. Det tror jeg de fleste gjør. Dagens innlegg handler om at jeg skulle ønske noen forsto hvordan det er å være alene. Vi har alle kjedet oss mye. Mennesker er ulike. Noen vil ha aktiviteter hele tiden, mens andre trenger også mye hvile. Noen er mer alene enn andre, men jeg tror mange har merket hvordan det er å være alene i denne tiden med karantene. Det har helt ærlig vært vanskelig. Det å ikke få se venner, og noen har kanskje ikke sett nærmeste familie heller. Det som er veldig trist er at dette kan være normalen til noen mennesker. Faktisk kanskje flere enn det vi tror. Kanskje noen også har elsket denne perioden, fordi da har de ikke blitt fysisk mobbet. Men det kan hende de har blir mobbet psykisk. Det er egentlig ingen forskjell! Jeg tror vi bør tenke på hverandre mye nå fortiden, og hele tiden. En veldig viktig del er at mennesker med diagnoser er ikke diagnosen. Men noen trenger faktisk ekstra hvile. Noen orker faktisk ikke være med flere, men kanskje de så gjerne har lyst. Har du tenkt på det? Det å ha smerter i kroppen, ikke kunne være med mennesker, ikke kunne ha tid som sier noe om når alt er ferdig, når du blir frisk. Det er ikke så enkelt. Det kan være tøft. Å hvis du som leser dette opplever det jeg skriver om nå. Jeg er her for deg. Jeg bryr meg virkelig om deg. Jeg bryr meg virkelig om alle sammen, og du som leser dette er uerstattelig. Jeg forstår ikke hvor sterk du egentlig er. Det hjelper ikke alltid å høre slike ting, men jeg forstår at det er vanskelig å sitte inne når du egentlig har lyst til å ut. Når du egentlig vil være med andre personer. Oppleve ting, men kroppen svikter fysisk og/eller psykisk. Det er kanskje de som virkelig trenger å oppleve ting. Jeg forstår deg. Jeg tenker på deg. Det kan bli tomme ord, men jeg lover. Jeg forstår ikke alle situasjoner, men jeg forstår at ting kan være vanskelig. Husk det er alltid noen som kan lytte. Ikke vær redd for hvilke tanker du har. Husk at selv om du ikke nødvendigvis klarer skole, så har du rett til å oppleve ting. Det er veldig viktig med utdannelse, men også veldig viktig med opplevelser. For eksempel å gå/kjøre en liten tur, være med i en park med ørepropper dersom du har vanskeligheter med hørselen. Bare prøv å tenk kreativt, og få hjelp hvis du har noen rundt deg. Det er alltid noen rundt, om det er familie eller en hjelpetelefon. Husk at du aldri er alene. Jeg heier på deg selv om du syns det er vanskelig. Jeg er her for deg, og tenker på deg. Å husk du er verdifull!
