Selvfølgelig smiler jeg men innerst inne kan første jul uten pappa være ganske vondt

Denne julen håper jeg virkelig at hver eneste tåre er verdt det og gir styrke. For denne dagen har tårene kommet. Det har de vel egentlig gjort hver eneste dag, men idag er det litt mer spesielt. Jeg føler meg ikke sterk, og noen ganger tenker jeg at jeg er for svak. Er det noe rart? Hvem takler sorg godt? Hvis du gjør det så si ifra hvordan du gjør det eventuelt. Når jeg mistet pappaen min nylig så tenkte jeg at pappa du lærte meg mye. Men det er fortsatt en del du ikke har lært meg. Hvorfor reiste du? Likevel er det ikke han som valgte det, det var akutt sykdom. Hvem som styrer sykdom vet jeg ikke, men herlighet å jeg syns sykdom er noe dritt. Men det er ikke det jeg skal snakke om.

Jeg savner pappaen min, men er utrolig takknemlig for at pappaen min har vært der for meg og alltid er i hjertet mitt. Fordi han forlot meg ikke.

Jeg syns helt ærlig at motgang kan stoppe nå for jeg syns det er litt mye, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å gå inn i det nye året. Men jeg vet jeg har mennesker rundt meg. Flere enn jeg tror. Vi er en verden, og mange er her sammen på denne jord. Vi må elske hverandre og være gode mot hverandre. Vi må tørre å lære hverandre ting på ydmyk måte.

«Jeg er trett av mine sukk. Hele natten gjør jeg sengen min våt idet jeg gjennomvæter den med mine tårer.»

«For Du har berget min sjel fra døden, mitt øye fra tårer og min fot fra fall.»
‭

«Du teller hvor ofte jeg flakker omkring. Tøm mine tårer i Din flaske, er de ikke alle opptalt i Din bok?»
‭

«Lær oss derfor å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet.»

‭‭ Styrke kommer men er ikke sikkert det syns så godt i starten, men det er helt nødvendig og verdifullt likevel, det er som dråper i havet. Til slutt ser man den styrken man får♥️

Vi må stå sammen!